Å reise til et land i krig

Rett før jul kjørte Bo Wallenberg til Ukraina for å se arbeidet og oppmuntre personalet som trofast jobber for å hjelpe mennesker i krigens skygge.

− Jeg har reist til mange katastrofer, men aldri til en krig.

Få mennesker har besøkt Ukraina så mange ganger som Barnemisjonens generalsekretær, Bo Wallenberg.

Reisen i slutten av november var hans 209. besøk i landet. På begynnelsen av 90‐tallet var den humanitære bistanden så ny at Bo reiste dit nesten annenhver uke. Siden da har reisene blitt mer sporadiske, men aldri har han vært borte fra landet så lenge som denne gangen.

− Jeg hadde ikke besøkt landet siden rett før pandemien. Nå kjente jeg at det var tid for å reise til landet og vise personalet, våre samarbeidspartnere og menneskene i landet at vi ikke har glemt dem.

I løpet av 34 år for Barnemisjonen har Bo Wallenberg opplevd mange katastrofer – som vulkanutbrudd, tsunami, jordskjelv, tørke, oversvømmelse, jordskred og kjernekraftkatastrofe, men det var første gangen som han reiste til et land i pågående krig.

− Jeg var faktisk ikke redd. Det kan man nok ikke være om man skal ha jobben jeg har. Barnemisjonen arbeider på steder der det er urolig og vanskelig. Men jeg var ekstra nøye med forholdsreglene. Jeg ville ikke bo i en by, så jeg sov i en teltseng på Barnemisjonens kontor som ligger på landsbygda. Det ble strømbrudd og vannet ble avstengt iblant, men det gikk bra.

Bo kjørte selv bil hele veien til Ukraina og reisen gikk bra. Overalt møtte han glede over at han var villig til å reise til Ukraina til tross for krigen.

− Jeg hadde forventet å se deprimerte mennesker og et samfunn som ikke fungerte, men alt var åpent. Folk sa at den dagen vi stenger ned samfunnet, og ikke lever våre vanlige liv, da har Russland vunnet. Det så vanlig ut, inntil flyalarmen gikk og bombene falt.

En kveld spiste Bo på en restaurant som lå under bakken i sentrale Lutsk. Mens han satt der, ble byen bombet og et kraftverk i byen – 1 500 meter lenger borte – ble ødelagt.

I løpet av besøket fikk Bo være med på matutdelinger til trengende, ikke minst pensjonister. Det kommer 150 personer hver dag til Barnemisjonens sosialsenter for pensjonister for å få hjelp. Hver dag serveres det to måltider mat, og mange var desperate.

− Ukraina var Europas kornlager, men i dag er det folk som sulter. Det har kommet så mange internflyktninger til vestre Ukraina. Tidligere hadde de hage og kunne dyrke maten sin selv. Nå bor de i en leilighet og har ingenting. Det ukrainske samfunnet bygger på at barna tar vare på sine gamle foreldre, men om du blir tvunget til å flykte har du ingen slektninger som kan hjelpe deg. Vanlige pensjonister får 50 kroner i måneden i støtte. Det er absolutt for lite å leve av, nå som matprisene er nesten like høye som hos oss.

Et brød fra Pågens (gitt fra bakeri i Malmø), litt ris og pasta, samt noen brukte klær betyr utrolig mye for krigsrammede mennesker.

− Men det finnes også et moralsk aspekt. Gavene fra Barnemisjonen viser Ukrainerne at de har støtte utenfra ‐ de er ikke alene.