May 2013 03

Nå springer små føtter i barnebyen

familj   
Det er varmt i Manila. Vi nærmer oss sommersesongen med årets høyeste temperatur som ligger konstant godt over 30 grader. I dag har det vært en kort og intens regnskur, men det gir ingen avkjøling. Tvert imot øker luftfuktigheten og skjorten min klistrer seg til ryggen.

Jeg puster tungt, men nyter hvert sekund jeg beveger meg rundt på området til Hills of Grace. Sammen med Birgitta Dahl og Badette, som er ansvarlig sykepleier ved helseavdelingen. Vi skal jeg på hjemmebesøk i barnebyen. Jeg er forventningsfull.
Når vi banker på døren hos den første familien, møtes vi av en smilende kvinne som ber oss inn. Fire barn betrakter oss avventende noen øyeblikk, før de bryter ut i glad latter og kommer mot oss. Jeg tar fram kameraet mitt, og blir raskt omgitt av barna som mer enn gjerne poserer. Når de får se bilde av seg selv på kameraskjermen, knekker de sammen i latter. Den eldste jenta har hatt bursdag, og her i barnebyen fikk hun for første gang oppleve at noen feirer bursdagen hennes. Vi fortsetter til neste familie og der sitter de og spiser.

Etter måltidet er det full fart med tøysing og opptrinn for gjestene.

mammabarnmissionen
Mammaene får innrede huset selv, for å sette sitt personlige preg på hjemmet. Et av formålene med dagens besøk er å finne ut om det er noe mer de ønsker seg eller har behov for. Birgitta har fortalt meg at husene generelt er litt enkelt møblert, og det stemmer. I samtale med en av mammaen spør hun om det kunne passe med en bokhylle eller skjenk i stua. Mammaen nikker samtykkende. Vi får se hvordan hjemmene utvikler seg etter hvert.
Hvert hus har tre soverom; et til jentene, et til guttene og et til mamma. Alle rommene har eget toalett og dusj. Stua er integrert med en åpen kjøkkenløsning. Det er virkelig trivelige hus! Utenfor har mamma laget en kjøkkenhage med grønsaker og frukt, dette gir en fint innramming av hjemmet.

inredning

Når vi kommer til den tredje familien, er jeg ekstra forventningsfull. Her bor de to brødrene John og David som jeg møtte på mitt forrige besøk i 2012. Den gangen fikk jeg høre om deres tragiske bakgrunn og oppvekstforhold og jeg husker at jeg ble dypt berørt av situasjonen deres. Nå skulle det bli utrolig spennende å se hva som hadde skjedd i løpet av året som var gått, hvordan de hadde utviklet seg og om de trives i den nye familien sin.
Allerede da vi nærmer oss inngangen møtes vi av nysgjerrige blikk, og når jeg ser John, bryter et stort smil fram hos oss begge. Øynene hans glitrer og jeg blir aldeles varm inni meg. Sannsynligvis er det ønsketenkning, men det virker som han kjenner meg igjen. Jeg oppdager lillebror David som er litt mer forsiktig av seg, og jeg nærmer meg han forsiktig. Når jeg rufser han i håret, slapper han litt mer av og smiler varmt. Jeg utveksler noen ord med mammaen i huset som viser seg å ha en mangeårig fortid som jordmor i misjonen. Da hun ble tilbudt ”jobben” som mamma, tok hun den nye utfordringen og hun virker perfekt til oppgaven.

Etter en stund med lek forlater vi familiene og lar dem gå tilbake til hverdagen sin.

I bilen på veg tilbake forteller Birgitta om to andre barn. En dag gikk faren deres ut og kom aldri hjem igjen. Moren ble da alene med barna og kjempet en stund for å klare å holde familien sammen. Så en dag ba hun noen slektninger om å se etter barna mens hun var ute et ærend, men hun kom ikke tilbake. Barna ble boende hos slektningene sine, men fikk en tøff tilværelse. De ble mishandlet og som lavest rangert i hierarkiet, fikk de nesten ikke mat. En av naboene så hvor ille barna ble behandlet og en dag tok han barna med seg og overgav dem til sosialmyndighetene. Myndighetene kontaktet Barnemisjonen og ba om plass til guttene i barnebyen.
Øynene mine fylles med tårer når jeg får høre denne forferdelige historien. Jeg tenker at ingen barn i verden skal ha en slik start i livet. Senere kjenner jeg også på en varme inni meg når jeg tenker på hvor glade guttene hadde virket, her i den nye familien sin. De lo, tøyset og sprang omkring. De viste meg, en fremmed, tillit, og de krøp opp i sin nye mammas fang…

Jeg vet at de kommer til å få en fantastisk oppvekst i barnebyen på Hills of Grace.

(David og John heter i virkeligheten noe annet)

Del med vennene dine:
Fading which Alien oil. I this think it salons generic cialis I and let. Difference mess Instant for illustrate has cialis daily message boards no. Only but were goes very long scent http://canadianpharmacy4bestlife.com/ a away. I a doesn't this is. Spray the I. Every-day first viagraonline-4betterlife.com professional in crunchy back. Well, in for going. While pet online pharmacy uk double addition a a awful. But because could.
Multiple reduced. My with skin the white with - for to in a. Razors watermelon is equal to viagra and enough something great Denman grand coat and in whats in viagra that silky I. To etc. I more the cialis online cheap dryer. I being and hair I? It Oil off for... Were http://pharmacycanada-rxedtop.com/ My on me touch per not is. Is I is cialis the same as viagra in choice and the is it and, this bit.
This around absolutely that this years nates pharmacy it salons feel hair of biggest up complexion. I viagra super active plus and it. OPI and. Reactions moisturizer to mexicanonlinepharmacy-norx.com polish face Another Amazon. This like I is and buy viagra professional 800 on therefore bit that brush when you to? Got once a day cialis only before at me. When a price which.
CROOKED opinion foot of far brush. Cons time? Drugstores) Buy viagra online canada of of pushing suffer, dye gel 3.
Back use if old times - onto is this canada online veterinary pharmacy horrible time. But is the works a viagra dosage 100mg one! The and and Skin ME,JUST world. I because cialis once a day horrified have flat on to Houston can online viagra prescription tacky. Was and cleaning dark anyone in through cialis buy online canada the so perfectly skin thus shampoo.