1 år siden tyfonen Haiyan, Filippinene

Skärmavbild 2014-11-11 kl. 12.22.51Lørdag 8 november var det nøyaktig et år siden tyfonen Haiyan slo inn over Filippinene, og ødela alt i sin veg. Området som ble berørt omfatter flere store øyer, Leyte, Samar, Panay og Cebu med flere.

Tyfonens senter gikk ca 100 mil sør for Manila. Aldri tidligere er det målt vindhastigheter på 275 km i timen. Folk som ikke ville evakuere, ble hardt rammet av vinden og flodbølgen som kom etter.

Birgitta Dahl, Barnemisjonen i Manila forteller:
Ingen vet hvor mange som døde. 6300 mennesker er funnet og identifisert. Minst 2000 er savnet, antagelig skylt på havet. I tillegg kommer fattige slumbeboere som ikke er meldt savnet, hvor mange vet ingen. Det som tok flest liv var ikke vinden, men en ca 6 m høy flodbølge som ble presset inn over land av vinden. Folk druknet i sine hjem der de hadde søkt ly for vind og regn. Ingen kunne forestille seg muligheten for en slik tragedie som berørte 11 million mennesker, hvorav 1,9 millioner mistet sine hjem.

Rett etter tyfonen var det ikke lett å nå befolkningen med hjelp. Flyplassbygningene var jevnet med jorda, strømmen var borte, husene var blåst i filler og vrakrester lå strødd over alt, vann og kloakk var ødelagt. For å overleve, gikk de inn og plyndret de ødelagte varehusene. De angrip hverandre for et stykke brød. Dette skjedde for det meste om natta. Av de 1300 politifolkene i Tacloban var det bare 130 som møtte på jobb etter katastrofen. Alle ble berørt på en eller annen måte. Regjeringen sendte militæret for å opprettholde en slags orden.

Når jeg nå skriver om denne katastrofen, kjenner jeg nok en gang tristhet og fortvilelsen som jeg opplevde ukene etter tyfonen. Mitt hjerte tynges av sorg. Tårene rant nedover kinnene mine gang etter gang. Jeg opplevde noen dager så tunge at jeg ikke orket å tenke på det, men jeg klarte ikke å la være.

På lørdagskvelden den 9.nov reiste Barnemisjonen og partneren, Humedicas medisinske team fra Tyskland til Manila. Dagen etter fikk de og to av Barnemisjonens filippinske personale plass på et Hercules fly som kunne lande på den ødelagte flyplassen i Tacloban. Et militært helikopter transporterte dem videre inn til sentrum av byen. Der startet de umiddelbart opp med å hjelpe hundrevis av skadde mennesker. Etter noen dager kom et gigantisk hjelpearbeid i gang med ulike humanitære organisasjoner fra hele verden.

Barnemisjonen gjorde en første akuttinnsats med utdeling av mat og rent drikkevann. Store grupper av barn fikk hjelp til å bearbeide de vonde opplevelsene fra katastrofen. Er du en av dem som ga penger til katastrofehjelpen, vil vi varmt og oppriktig takke deg her fra Filippinene. En stor takk også til bedriftene som stilte opp. Stor eller liten gave, alle gaver gitt av hjerte er verdifulle og har bidratt til å lindre lidelser, mennesker har fått hjelp.

Etter at den første og mest akutte fasen var over ble det bestemt at Barnemisjonen skulle fortsette å bidra til gjenoppbygging av sju barne- og ungdomsskoler samt en helt ny videregående skole. En hel landsby med 391 hus ble reparert, den kalles Scandinavian Village, Barnemisjonen bygde den for 24 år siden etter en naturkatastrofe. Alt dette sto ferdig i løpet av første halvår 2014.

I dag lever Tacloban igjen. Jeg var der med Thord for et par uker siden. Men for mennesker som har mistet barn, foreldre eller ektefelle blir livet aldri det samme. For dem som mistet sitt levebrød er det en kamp fra dag til dag for å overleve. Mange organisasjoner er fortsatt i området og gjør en stor innsats for å få finne jobbmuligheter. Noen bygger hus til de hjemløse. Tusenvis som bodde nede ved havet får ikke bo der lengre. Jeg hørte at 25 000 mennesker i Tacloban trenger boliger.

Barnemisjonen håper å fortsette å hjelpe ofrene etter tyfonen Hayian på forskjellige måter.

Birgitta Dahl